Lenge siden jeg har oppdatert her, så tenkte å komme med en rask oppdatering på hva som har skjedd i det siste, og hovedgrunnen til lite oppdateringer de siste månedene.

Dette året, men spesielt denne høsten har vært skikkelig tøff, både for meg, men ikke minst for samboeren min. Jeg har ikke delt så mye om det her inne, men ved siden av tingene jeg har slitet med har Martin blitt innlagt på psykiatrisk avdeling, blitt utskrevet, tatt tester, hatt samtaler med sosionom, psykolog og lege. Det som har vært spesielt vanskelig rundt denne tiden, og som har vekket mange følelser hos han og oss rundt, er at han ikke blir tatt på alvor. Synes helsenorge er helt på tryne faktisk! Forstår at det ikke er så lett for andre rundt å forstå, når man ikke veit alt som foregår, men når en person med suicidale tanker og gjør forsøk, så burde det ringe i en bjelle, og ikke vurdere han nederst på lista etter alvorlighetsgrad- og hvert fall når det er noen av hans nærmeste som ringer og er bekymret også. Ingen kan trylle han frisk eller friskere, men vi alle har nok hørt om flere tilfeller hvor folk ikke ber om hjelp og det går galt, men det eneste Martin ønsker er å få hjelp og bli friskere. Nå skal han søkes inn på langtidsopphold på Røysetoppen, noe som er veldig bra. Men det er veldig synd det tar så forferdelig lang tid, for det er nå tankene er som verst og han trenger hjelp, ikke om noen måneder.

Prøver virkelig å være den beste støtten jeg kan være, og få han til å ikke miste håpet! Jeg er hvert fall veldig glad og takknemlig for at vi har hverandre å støtte oss på når ting er vanskelig, og at vi kan være der for hverandre gjennom oppturer og nedturer ♥