KAN IKKE SE FOR MEG ET LIV UTEN

Jeg har hørt flere si: “Jeg kan ikke se for meg en liv uten han/henne”, “Jeg husker ikke hvordan livet mitt så ut før vi ble sammen”, akkurat slik føler jeg det med bloggen. La oss dra tilbake 5,5år. Det var like før min 14-års dag. Husker jeg satt med søsteren min som skulle til å opprette seg en ny blogg, det var sånn jeg fikk inspirasjonen til å gjøre det samme. På den tiden slet jeg en del, og jeg tenkte at hvorfor ikke bruke bloggen som en slags terapi? Så jeg opprettet denne bloggen hvor jeg kunne dele oppturer, nedturer, opplevelser, og minner- både på godt og vondt.

Helt ærlig husker jeg ikke hvordan livet mitt var før bloggen. Eller jo.. jeg gikk på skole, ble mobbet, var innblandet i barnevernet og hadde det generelt veldig vanskelig. Og nå kan jeg ikke se for meg et liv uten. Det virker kanskje litt rart, men når man har en blogg, blir man litt binda til den på en måte. Man må produsere stoff, ta bilder, oppdatere, dele og promoteres den. Og selv om jeg ikke får betaling for det per dags dato, så ser jeg på det som en jobb. En daglig plikt. En jobb jeg trives med og er veldig glad i. 

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)