Det har vært en lang og tung uke. Mange tårer er tørket, og tankene har spinnet rundt. Oldemors bortgang har vært forferdelig vond, men familien støtter hverandre og holder sammen gjennom tykt og tynt. I går så vi henne for aller siste gang. En vemodig og tøff avskjed med den flotteste og godeste dama i verden. På onsdag er begravelsen og jeg skal være med å bære henne til sitt hvilested. Det er en ære å få være med å bære den sammen med 5 andre i familien. Det blir en sorgfull dag for oss alle, men vi alle skal stå sammen💕

Det er så vanskelig å vite hva jeg skal skrive og hvordan jeg skal formulere meg. Helt ærlig, så veit jeg ikke hvor jeg vil med dette innlegget engang. Jeg vil bare skrive ned mine tanker og følelser. Livet er så ufattelig urettferdig, og det skulle ikke vært lov at livet ender sånn.. Det gjør vondt å skrive det, men det er dessverre slik livet er.

 Oldemors bortgang kom som et stort sjokk for alle, ingen hadde sett det for seg. Men det var ikke før i går at det gikk for meg. Hun lå der med favoritt nattkjolen sin, sa ingenting, lo ikke, og øynene var lukket. Hun pustet ikke, og det er ingenting vi får gjort får å få henne tilbake dessverre. Vi er knuste, alle sammen..💕

La ved dette i kisten hennes💕 Et bilde med en tekst på baksiden, og 3 røde roser fra meg, Ann Kristin og pappa🌹🌹🌹

Hvil i fred Oldemor 💕 Høyt elsket, dypt savnet! 💎

✞25.01.1925-04.09.2016✞

– Ann Helen