Et blankt ark, ingen ord kommer ned..
Lørdagen begynner å gå mot kveld og her sitter jeg med lekser, mens vennene mine kan kose seg sammen. Min egen feil, det er klart. Og kjipt er det. Jeg lærer virkelig aldri. Til mandag har jeg en logg som skal skrives, 2 presentasjoner og enda en innlevering. Jeg bare utsetter og utsetter skolearbeidet, hvor ble av jenta som alltid gjorde skolearbeidet til riktig tid? Det skal sies at jeg har ikke fått noen anmerkning på dette nå, men jeg føler selv at jeg burde vært flinkere til å fordele skolearbeidet, slik at jeg ikke trenger å sitte med alt på en gang.
Da jeg var hos advokaten min for noen uker tilbake (?), spurte hun meg om hvordan jeg lå an på skolen, altså i forhold til alle andre. Joda, jeg går i 2.klasse , slik som alle på min alder skulle gjort. Men så har det seg slik at det kan komme ting i veien, som gjør at skoleårene blir litt forsyvet på. For meg er ikke det gjort, men det har vært nære. Jeg har alltid vært den jenta som vil fullføre skolegangen uten noe tull og opprom. Men her sitter jeg. Jeg startet på helsefagarbeider i høst, selv om dette ikke var av interesse. Det var kun for å ikke ha noe friår. Hvor blir av motivasjonen min egentlig? Helt siden ungdomsskolen kan jeg huske at jeg var noe dårligere i enkelte fag, fordi konsentrasjonen ikke er på plass, med tanke på alt som har skjedd. Som jeg har sagt tidligere har jeg anmeldt en sak, jeg har ikke fortalt noe om hva og det kan jeg heller ikke gjøre foreløpig. Men det som har foregått og denne saken har gjort at konsentrasjonen min ikke har vær på topp de siste årene. Derfor har utdanningen min flyget helt feil retning også. Hadde det ikke vært for alt jeg har opplevd, hadde jeg kanskje godt et utdanningsløp jeg hadde hatt lyst til.
– Ann Helen
