KJÆRE OVERGRIPER

Advarer mot et sterkt innlegg. Ber deg om å stoppe her om du synes det ville bli vanskelig å skulle lese. Deler forresten ikke dette for sympati, men fordi det er så utrolig viktig å sette ord på følelser som plager en. Dette er noe som har vært vanskelig for meg i lang tid, men jeg er lei av å måtte ta hensyn til andre, og ønsker å dele dette for min egen del, samtidig veit jeg det kan hjelpe mange som har opplevd noe av det samme. 

DU HAR ØDELAGT MEG.. 

Kjære overgriper. Om du bare hadde visst hvor mye du har ødelagt meg. Du lagde et dypt sår i meg som det føles ut som aldri kommer til å gro. Jeg føler jeg bare lever i en boble. En boble jeg venter på komme ut av, hvor jeg blir meg selv igjen og kan leve livet mitt, slik som det var før. For akkurat nå så føles det ut som du har tatt kontrollen over mitt liv. 

Du gjorde meg usikker på meg selv, og ikke minst andre. Som om jeg ikke hadde liten tillit til andre mennesker fra før av, ble den ikke akkurat bedre etter hva du gjorde med meg. Tilliten til andre mennesker ble dessuten ødelagt på en helt annet måte. Du har gjort at jeg føler meg redd og usikker på helt andre områder, områder som jeg kunne sluppet å engste meg for. Å ha et forhold til andre gutter har blitt vanskeligere. Frykten for at det du gjorde mot meg skal skje igjen, er stor. Ting andre vanligvis klarer, er noe som gir meg fullstendig panikk. Jeg stivner i kroppen og tårene presser på, i likhet med de gangene du misbrukte meg seksuelt. Kroppen min klarer ikke å gi slipp på disse følelsene og det sliter meg ut.. 

For deg varte det noen timer i løpet av flere år, men for meg kommer dette alltid til å være en stod del av meg, og mitt liv. Det blir ofte våkne netter og netter med lite søvn. Jeg tenker ofte på det som skjedde, hva som gjorde at du tok din frihet til å utføre dette. Hvordan kan du ha samvittighet til å leve med deg selv, og vite at du har tråkket på et annet menneske på den måten. At det ga deg nytelse av å presse et annet menneske til noe det ikke ønsker. Hvordan er det mulig? Hvordan kunne du gjøre noe sånt? 

Jeg tenker ofte på hvordan du føler deg i tiden etterpå. En ting er at du fikk straff for det, men angrer du? Skammer du deg? Eller føler du deg tilfreds og bryr deg ikke? Hva tenker du egentlig? Jeg burde egentlig ikke bruke tiden på å tenke på deg og det som skjedde, men det du har gjort mot meg gir meg ikke noe valg. Det sitter så dypt og jeg veit ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.. 

Kjære overgriper. Du har glemt hva respekt, omsorg, og skillen mellom hva som er rett og galt. Du har ødelagt meg. 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

 

6 kommentarer

Siste innlegg