RETT FRA HJERTET

Jeg har flere ganger den siste tiden nevnt at jeg sliter psykisk og at jeg har blitt redd for å dele. Det psykiske er noe jeg dessverre har slitet med i veldig mange år allerede, mens det med at jeg er redd for å dele er noe som har kommet de siste månedene. Det gjelder ikke bare her, men også i den gruppa jeg gikk på hver tirsdag på DPS, psykologen og folk som står meg nær. Det har faktisk blitt så ille at jeg har valgt å trekke meg tilbake litt fra det sosiale, og til og med avlyst jobbintervju. Nå ligger det litt mer bak det sistnevnte, men når man ender opp med et kraftig angstanfall fordi frykten er så stor og man glemmer alt, så var dette den riktige løsningen for min del.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg føler jeg har kommet inn i et skall jeg ikke klarer å komme med ut av. Hvorfor det har blitt sånn er jeg usikker på, men jeg tror det har en sammenheng med mye. Det er mye jeg synes er vondt å snakke om, mye jeg ikke takler så godt å snakke om, men mest av alt handler det faktisk om frykten min. Jeg er redd. Redd for å dele. Redd for å være til bry. Redd for å ikke bli trodd. Redd for å ikke bli tålt. Redd for å ikke bli respektert. Og mest av alt er jeg redd for at noen skal ta meg. Nå gjelder jo ikke dette alle situasjoner, men det er mange situasjoner som gjør at frykten min blir så stor at jeg velger å trekke meg litt tilbake fra ting. Tenkte å komme litt nærmere innpå hva som gjør hva etter hvert, men sånn kort fortalt så har jeg opplevd ganske mye gjennom livet mitt som ingen fortjener å oppleve. Mobbingen og utfrysningen på skolen, barnevernet og problemene jeg hadde hjemme, at jeg har blitt sviktet av profesjonelle og av folk i nær relasjon av meg, tillitsbrudd, gutter, angst, og overgrep. Sistnevnte gjorde jo også sånn at jeg var igjennom anmeldelse og rettsak, noe som var en ekstra stor påkjenning for meg. 

For meg er det egentlig veldig rart å være redd for å dele, hvert fall her på bloggen. Samtidig kan jeg forstå det, for det er ikke uten grunn at jeg har blitt diagnosert med prestasjonsangst. Tilbakemeldingene til andre i negativ retning er noe jeg egentlig ikke bryr meg noe om, men i denne sammenhengen handler det mer om at jeg er redd for å såre noen eller at noen skal ta seg nær av det. For om jeg gjør det, så går det på min samvittighet. Det er jo egentlig ikke sånn det burde være, for det folk har gjort er noe de må stå for og se realiteten av hva de faktisk har gjort. 

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)