DET ØDELEGGER SÅ MYE..

På bloggen føler jeg at jeg uttrykker meg som en selvsikker jente, med bein i nesa og som ikke bryr seg om hva andre måtte mene. Dette gjenspeiler meg som person i virkeligheten også, det er akkurat sånn jeg er. Det jeg ikke har snakket om er usikkerheten inni meg. Ikke fordi jeg ikke vil, synes det er flaut eller ubehagelig. Men rett og slett fordi dette er noe jeg har måttet tenke lenge på selv, hva som får meg så usikker, hvordan dette påvirker meg, og hvordan jeg kan jobbe med dette. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Usikkerheten inni meg handler ikke om meg selv som person, det handler om mitt forhold til andre, av erfaringer fra tidligere. Jeg er redd. Redd for å bli såra, skuffa, sint og fortvilet. For om andre lyver til meg, trår over en strek over noe som ikke er greit eller gjør meg noe vondt på et annet vis, så skal jeg love deg at en av disse følelsene kommer opp. Jeg har blitt seksuelt misbrukt av en mann, han har gjort meg usikker, særlig på det motsatte kjønn. Jeg har blitt løyet til, det får meg til å overtenke og være mistenksom. Jeg har blitt mobbet og fryst ute, og frykten for at det skal skje igjen er der. Dette er bare noe av mange ting som bygger min usikkerhet. Det er så vanskelig å skulle gå å tvile, overtenke, og være mistenksom hele tiden. Å ikke stole på folk og gjette seg til sannheten er ingen god følelse. For meg så er den største byrden rundt dette, min usikkerhet til det motsatte kjønn. Jeg var sammen med en gutt for et år tilbake, han brøyt min tillit til han fordi han gjorde akkurat det samme mot meg, som personen som overgrep meg gjorde. Det fikk meg til å tvile og bare tanken på det kan trigge meg til angstanfall. Frykten for at det samme skal skje er stor.. En annen ting som usikkerheten har ødelagt for meg, er det å snakke i den gruppa jeg går på, på DPS. Vi har rundt 5 ganger igjen nå og jeg har vanskelig for å åpne meg der. Hvorfor har jeg enda ikke funnet ut, men jeg blir usikker. Sist time sa jeg nok mer enn hva jeg har gjort i løpet av de 15 andre timene jeg har hatt der. Og jeg skulle virkelig ønske at det ikke var sånn! I jobbsammenheng er det også vanskelig, det tar meg lang tid å bli trygg. I starten holder jeg meg litt tilbake, lytter og analyserer ting. På jobbintervju tar nervene overhånd og utfallet blir som man kan tenke seg til. Prøver å se positivt og jobbe med dette, også håper jeg at ting blir bedre etter hvert!

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)