HELTEN MIN ER HJEMME IGJEN

Jeg har ikke nevnt det noe særlig her på bloggen, men pappa har vært borte i hele mai på rehabilitering. Det har ikke skjedd noe kritisk eller alvorlig nå om noen skulle lure på det. Han har rett og slett vært der for å trene for å bli bedre. Pappa kommer aldri til å bli frisk fra verken kols eller generelt kroppen med tanke på at han sliter en del med vondt i bein og sånt. Nå har han altså vært borte en hel måned, og jeg har gledet meg sånn til denne dagen. Endelig er han hjemme igjen!

Denne måneden har gått veldig opp og ned, og det har vært vanskelig å ikke kunne utrykke seg ordentlig på bloggen, når det er som verst. Jeg har ikke villet si noe om at pappa har vært borte, av den enkle grunn at man veit aldri hva folk finner på, verken om man er blogger eller ikke. Jeg hater å være alene hjemme, og har fått et par angstanfall på grunn av dette. Jeg føler meg utrygg, og er redd noen skal komme å gjøre innbrudd, tenne på huset eller gjøre meg noe vondt på et annet vis om natten, så kveldene har helt klart vært det verste. Og hadde jeg skrevet om det offentlig ville jeg nok følt meg enda mer utrygg.

Jeg har klart meg greit alene hjemme, med matlaging, klesvask og andre husmor-oppgaver, men nå er jeg glad for å ha helten min hjemme igjen!

– Ann Helen

Følg Adalsjenta på Facebook

#pappa #familie #angst #trygghet #personlig